onsdag 18. februar 2015

Behind the scenes/bussepisodar

Det er ganske behageleg å vera medierepresentant på så store arrangement som dette. Eigne område, eigne bussar, gratis kaffi over alt, og så mykje frukt og kaker ein vil gnafle i seg på pressekonferanse. (Så får me sjå om det er like behageleg i morgon når det startar for alvor).

Det er interessant å sjå korleis alt fungerer. Overhøyre samtalar og berre kikke på livet, liksom. Observere kor stor kameralinse det faktisk går an å ha. (= veldig stor). Og fylge med på pressekonferansen, for all del ... 

Eg var tidleg ute for å rekke pressekonferansen, klok av skade etter å ha bruka timesvis på å leite etter dei rette stadene i går. Eg fann plassen der mediabussen skulle gå frå Borlänge, der eg bur, og spurde jamvel på eit hotell som låg rett ved stoppestaden om det var der denne pressebussen skulle koma. Jaudå, det meinte han. Det var berre å stå rett utanfor. 

Eg ventar og ventar. Så ser eg, på andre sida av vegen OG på andre sida av eit gjerde som var for høgt til å klatre over, og for lågt til å krype under, at mediabussen kjem. Og reiser att. Utan at eg har sjans til å koma over, under eller rundt det tette gjerdet, som må ha vore verdas lengste. Eg ropar inni meg, men det hjelper lite. 

Eg går inn att i resepsjonen til hotellet, for å vera grei med framtidige passasjerar som kanskje spør om det same som meg, og seier til mannen at bussen gjekk frå andre sida av vegen. 

– Ja visst, den går från andra sidan, svarar han. 

Ja men så SEI DET DÅ! 

Svenskar. 

I ein ljos augneblink kjem eg på at eg kan ta vanleg buss i staden, og rekk det fint som berre det. 

Etter mange timar på stadion med mellom anna eit triveleg (og litt meir planlagt enn sist) møte med Magnus Krog som de kan lesa om her, fann eg pressebussen som kunne få meg heim att. 

Og kanskje universet følte at det skulda meg noko etter å ha surra det til for meg med morgonbussen, for då fekk eg heile mediabussen for meg sjølv - med verdens beste bussjåfør/guide. Eg veit ikkje kva han heitte, men me kan kalle han Nisse, mitt favorittsvenskenamn. 
Dette er det eg lærte på veg heim:

– Under VM jobbar Nisse 15 timar om dagen og får ganske godt betalt for det, så då kan han göra nånting roligt sen. Så i mars skal han til Skottland og drikke øl og whisky. 

– Det var KJEMPEGIFTIG i Falun då kopargruvene var i drift. Det står eit svart tømmerhus der framleis, som eigentleg var raudmåla, men blei svart av lufta. "Plocka svamp i skogarna här, det är bare å glömma", seier Nisse, viss ein ikkje har lyst til å bli forgifta, då. 

– Sveriges fyrste systembolag kom i Falun. Under gruvedrifta var det mange menn som døydde i gruvene, og då måtte kvinnene tene pengar for å forsørge seg og ungane. Det gjorde dei ved å selje sprit gjennom vindauga i husa sine, sa Nisse. Etter kvart blei mange i byen sjuke og alkoholiserte, og staten greip inn og tok ansvar for menneska ved å lage meir system på ting/spritsalet. Eg vil nok anbefale dykk å dobbeltsjekke dette, for eg fekk ikkje med meg alt han sa og føler nok det er nokre hol i denne historia ...

Og då Nisse byrja å snakke meir detaljert om gruvedrift og brukte ord som "pigment under slaggen" (trur eg) kjente eg at eg hadde lært nok for i dag. 



 Det er ikkje berre pressa som får frukt, heldigvis. 



*Auto*


Mange om beinet. Eg såg ein med FBI-kabel bak øyra, slik spiralgreie veit de. 


Magnus Krog klar for hopptrening. 


Dette er min favorittstad på VM-området: Medialoungen. Eg håpar det er ein slik ein ledig i morgon også. 


Nisse: Kan alt om Falun etter å ha køyrd guida turar og høyrd på guidegnål i årevis. 


Ca like mange på denne bussen som på skulebussen til Berdal på 90-talet. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar